Du forlot meg så brått
Vi har hatt det så sinnsykt rått
Men så sa det stopp
Du ville inn i min kropp
Men det fungerte ikke lenger
For du kostet ikke mye penger
Du sluttet bare å vibrere
Å jeg, jeg måtte rett og slett kurere
Kurere meg selv, for nytelse
For du ga så god innflytelse
På meg og mine venner
Til og med dem du tenner
Gleden, livet og lysten
Et vind pust fra kysten
Batterier du sluker
Du er plastikkens kuker
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
4 kommentarer:
Fint dikt :)
Veldig rørende
touchy og sant
Haha! Fabelaktig!
elsker bloggen din Joker!
Skriver snart om deg!
Miss Costello
Legg inn en kommentar