Hit Counters

mandag 25. august 2008

Knut

Du forlot meg så brått
Vi har hatt det så sinnsykt rått
Men så sa det stopp
Du ville inn i min kropp
Men det fungerte ikke lenger
For du kostet ikke mye penger
Du sluttet bare å vibrere
Å jeg, jeg måtte rett og slett kurere
Kurere meg selv, for nytelse
For du ga så god innflytelse
På meg og mine venner
Til og med dem du tenner
Gleden, livet og lysten
Et vind pust fra kysten
Batterier du sluker
Du er plastikkens kuker

4 kommentarer:

Anonym sa...

Fint dikt :)
Veldig rørende

Anonym sa...

touchy og sant

Burgerjesus sa...

Haha! Fabelaktig!

Miss Costello sa...

elsker bloggen din Joker!

Skriver snart om deg!

Miss Costello